| |
 |
|
| Påskekrim av Linn Tolfsby |
|
Det var palmesøndag og et
herlig vær. Kathrine pakket bagen sin.
Hun skulle feriere i påsken sammen med fire andre jenter på en hytte
langt inni skogen. Den tilhørte venninnen Kari. Kathrine skulle møte dem
på Oslo sentralstasjon og ta toget til Årnes.
Nå satt dem på toget og spilte kort og drakk kaffe. Det var et nydelig
vær, solen skinte gjennom togvinduet. Kathrine gledet seg.
De steg ut av toget og fikk en drosje og kjørte mot Dragsjøhytta.
Drosjen stoppet ved en skogsvei, de betalte og gikk innover i skogen.
De skulle forbi Dragsjøhytta og gå lengre inn i skogen til en ensom
hytte ved et sort tjern. Solen skinte fra en skyfrihimmel, det var en
kjølig bris. De trasket bortover mens de pratet sammen. Kathrine hadde
en ekkel følelse i magen.
Endelig var de fremme. Vinduslemmene var stengt. Kari fant frem nøkkelen
og låste opp frontdøren. De fikk opp lemmer og vinduer og lot døren sto
åpen så det bli litt gjennomtrekk i hytta.
Da de var ferdig med å pakke ut, satte de seg ut i klappstoler og drakk
rødvin. Kathrine hadde fremdeles den ekle følelsen i magen. Hun skjønte
ikke hvorfor, det var jo så fredelig her, med mye fuglekvitter. Hun så
på alle sammen og smilte, alle virket så tilfreds der de satt.
Plutselig hørtes et forferdelig skrik. Alle skvatt unntatt Kari som sa:
- Det er en svane, de pleier å komme flygende og bade i tjernet der
nede. Alle stirret mot tjernet, da en svane dalte ned der og satt seg i
vannet og svømte rundt. Kathrine smilte, de var så vakre de fuglene. Hun
skuttet seg, men måtte ristet på hodet, nå får du ta deg sammen sa hun
til seg selv.
Senere da de hadde spist middag, satt de rundt bordet og spilte
kortspill og drakk mer rødvin.
Klokken var 00:30, da jentene la seg. Det var mørkt og stille der ute.
Igjen kjente Kathrine den ekle følelsen i magen, den hadde ikke gått
vekk, den hadde bare blitt verre. Det tok tid før hun sovnet, selv om
hun var ganske trøtt. Hun måtte ha sovnet for hun våknet brått av en
lyd. Hun lå stille i sengen, men det eneste hun hørte var pusten til
Kari. Hun sov så fredelig. Kathrine gikk ut av sengen og fant litt vann.
Hun så ut mot tjernet som så så forlokkende ut, akkurat som den ba henne
om å komme uti. Det virket så hypnotiserende.
Plutselig følte hun det kalde vannet rundt seg. Kathrine sank nedover i
vannet, hun greide ikke å komme opp, hun bare sank og sank. Hun følte at
hun ikke kunne holde pusten lenger. Hun prøvde å komme seg opp men noe
holdt henne nede. Hun fektet med armene og følte plutselig et slag i
ryggen. Hun åpnet øynene og så seg rundt, hun lå på bakken utenfor
hyttedøren.
- Hva i huleste går det av deg?
Kathrine så opp på Kari som sto over henne. –Er du ok? Spurte hun og
hjalp henne opp.
Kathrine ristet på hodet og svarte: - Jeg tror jeg må ha gått i søvne.
De gikk tilbake til soverommet og la seg. Kathrine sovnet ganske fort.
Neste dag var det like fint vær. Kathrine satt med en kopp te og tenkte
på hendelsen i natt. Hun forsto ingenting, hvorfor hadde hun gått ut?
Kari hadde bedt henne om å ikke si noe til de andre. Hun syntes det var
litt rart, men hun holdt det for seg selv.
Ingrid, Siri og Helene satt ut og pratet livlig. Kari og Kathrine ordnet
med frokost.
Etter frokosten bestemte de seg for å gå en tur. Det var et herlig vær
og Kathrine glemte hendelsen, de spøkte og lo mens de gikk innover i
skogen.
Da de kom hjem, oppdaget de at frontdøren var på vidt gap og at det var
våte fotavtrykk på gulvet. Alle lette rundt hytta og inni, men fant
ingenting og heller ingenting var stjålet. Hva i huleste kunne dette
være? Kathrine følte at hun fikk gåsehud. Kari fant en klut og tørket
opp på gulvet, så tente hun i peisen så det ble litt varme inni hytta.
Det var plutselig en ekkel atmosfære. De hadde funnet fotspor fra
tjernet og opp til hytta. Kari så på alle sammen og sa: - Det er et gammel
sagn om det tjernet. Det sies at ser man på tjernet når det er fullmåne,
så blir man dratt mot det og tjernet sluker deg.
- Man kan ikke se hva som er under vannet, fordi vannet er helt sort.
Alle stirret på henne og Helene utbrøt:-Det er bare tull!
Kari gliste da hun svarte: -Selfølgelig, jeg bare tuller med dere, og så
satt hun i le. Ingen av de andre lo.
- Du skulle ikke skremme oss sånn, sa Kathrine. De andre var enige. Kari
bare ristet på hodet og spurte: - Hvem er sultne? Siri og Helene gikk for
å ordne med mat.
Kathrine tenkte på fotsporene og det Kari hadde fortalt. Hva var det som
gikk av Kari, tenkte hun.
Det ble en rolig kveld og alle sov fredelig den natten.
Morgene etter var det like fint vær. Kathrine så en lapp på bordet og
tok den og leste, må bare ordne med noe, er tilbake snart, Kari.
Kathrine viste lappen til de andre. De lurte på hva det kunne være. Men
det var ikke noe de kunne gjøre så de lagde frokost og satte seg utenfor
hytta i solen. Plutselig hørtes et skudd. De så på hverandre
forskrekket, lyden kom fra skogen. Plutselig kom en mann løpende med
blod rennende nedover ansiktet. Han hadde på seg en bukse og joggesko
mens overkroppen var bar. Han løp mot tjernet og stupte uti. Det var et
veldig plask. Alle jentene ble stående å se forskrekket. Mannen kom ikke
opp igjen. Ingen turte å hoppe uti. De visste ike hva de skulle gjøre,
da de hørte en annen lyd. Ut fra skogen kom Kari sammen med tre
politimenn.
Alle pratet i munnen på hverandre, men ble stoppet av Kari så Kathrine
kunne fortelle.
Den ene politimannen stupte uti tjernet og en liten stund etter på kom
han opp med mannen. Han ble lagt på sofaen og politimannen gjorde munn
til munn og fikk liv i han. Mannen hadde et skuddsår i pannen. Pistolen
lå igjen på bakken ved tjernet.
Mannen hadde rømt fra et sinnssykehus. Kari hadde dratt til Årnes
politistasjonen, pågrunn av det med utgangsdøren og fotsporene. Hun hadde
hørt om det på nyhetene, men hadde ikke villet fortelle noe til de andre
for da hadde de sikkert ikke ville dratt hit i påsken. Kari var sikker
på at det var ham som hadde brutt seg inn og lagd de fotsporene. Mannen
og våpenet ble tatt hånd om.
Kathrine tenkte på mavefølelsene, og merket at de var borte. Det var
akkurat som om de advarte henne om noe. Det var jo litt spennende da,
tenkte hun der hun satt sammen med de andre og spiste lammegryte som
Kari hadde laget, med rødvin til. Det ble nok en fin påske allikevel.
Men hun lurte litt på det tjernet…
Slutt!
|
|
| |
| Se også; |
Påskekrim fra
2002
Påskekrim fra 2001 |
|
| |
|
|
|
 |
|
Besøk;
spaniasidene.com
shopsidene.com
|
