|
|
|
Lesernes egen påskekrim 2002 |
|
Maia og Mads |
Meretes påske |
"BILL.mrk.PåskeHygge" |
|
"BILL.mrk.PåskeHygge".
Åneiånei, hva var nå dette, da! Sideveien ikke brøytet?- Ingen spor i
snøen som viste at det hadde vært så mye som en skigåer der? Bare
slette, uberørte overflaten på snøteppet som skjulte veien var å se !
USJ---
her var det visst noe som ikke stemte, eller...?
sukket han og så granskende på nøkkelen han hadde hentet som
rekommandert sending, til hvilken dør og i hvilket hus passet
den... egentlig!
Klaus begynte å få bange anelser, tok en ny titt på kartet. Han hadde
ikke kjørt feil!
Setra han hadde leiet for påsken, skulle befinne seg i enden av denne
igjensnødde veien.
Kartet var tegnet med kulepenn av utleieren. Riksvei 519 , kjør til
du ser et veiskilt med "kattenosa"
på høyre side av veien, ta av til sideveien . 4 km. innover til
Kattenose-Setra.
Det var etpar uker før påske at Klaus hadde svart på en annonse med
feriehus tilleie for påsken. Med overskriften "Bill.mrk.PåskeHygge"
Så fikk han til sin store glede svar
i posten etpar dager etterpå. Nå skulle han endelig få nyte stillheten og
roen..
Men hvordan komme seg videre på den igjensnødde veien? Sette igjen bilen
var noe han ikke så noen vits i.Nei.. før ville han snu....innen det ble
mørkt.
Med ett så dukket det opp en snøscooter ifra skogholtet like ved.
Og den var styrt av en gammel kone
med skaut og gummistøvler og en fillete gaupeskinnsfrakk. "Klaus Mulder,
formoder jeg?" Stemmen var både skjærende og knirkete.
"Seta dykk bakpå, je skæ skyss
dykk åt sætra" "Men.. Hva med bilen og bagasjen min da??" "Dæ æ itj fali
med den, og den fær du itj mykji bruk førr!"
Kjerringa siklet tannløst imot han. Klaus var redd for at han,
23-åringen, hadde blitt lurt opp i stry til å tilbringe påskeferien
...Av og Med en... elskovslysten.. gammal budeie . Nå var gode råd dyre!
Han fikk panikk bare ved tanken.
"Nei ellers takk" svarte Klaus.
Til sin store skrekk så skuet hans øyne i neste øyeblikk inn i
geværmunningen.
Her gjelder det å komme seg vekk så fort som svint! Han startet
motoren
og med klampen i bånn spant han rundt til motsatt kjøreretning. Hun
avfyrte geværet etter ham. Der hørte han 2 skarpe skudd! Hva i svarte...
dekkene var truffet? Begge
de bakre! Og ikke før hadde han oppdaget det, før det smalt 2 ganger til
i rask rekkefølge. Denne gangen tok trollkjerringa fordekkene. Hun
gliste stygt imot ham. Mobiltelefonen var utladet, så han fikk ikke
tilkalle hjelp! "Neste gong skyt je dæ i bensintanken! Kjæm du no?"
Skrek hun mens hun siktet på ham , og han kunne ikke gjøre noe annet enn
å gå ut av bilen. Tenkte at han nok skulle
overliste det gale fugleskremselet ved første anledning....!"Hent
provianten!" kommanderte hun. "Dæ du hev tå klee
å". Stadig med geværmunningen pekende mot Klaus.Javel, han fikk åpnet
bagasjerommet, og hentet den store ryggsekken med mat, og kofferten med
klær. "Men du sa at det ikke ville bli bruk for det?" spurte han. "At
itje DU vil få bruk førr det, er någgo heilt anna!" Knegget skrømtet
tilbake. Han lurte på hva slags underlige dialekt dette var? Blanding av
totning og trøndersk? Ispedd litt halling?
"Seta dikk bakpå NO!" Han gjorde som hun ga ordre om... Og hun raste
innover i skogen . Snøen føyk som
fra en snøkanon rundt ørene, så det gikk ikke an å se noe som helst.
Dette var det mest vanvittige
han hadde vært med på, nesten som i en drøm! De kom inn i en lysning. En
stor, åpen plass , som han kunne skimte silhuettene av noen bygninger
i mørket lenger framme. Så det var ihvertfall en seter her...
Med geværmunningen i ryggen skjøv hun ham framfor seg. Han slet på både
kofferten og ryggsekken, men døra var ulåst, så han gikk inn først. Det
brant en parafinlampe i rommet innafor... Kjerringa åpnet kofferten .
Det var det frekkeste... Hun dro opp en bukse, en skjorte, en genser,
undertøy, sokker og skoene hans! Så hentet hun et glass, hvorfra hun
fisket opp et gebiss! Det viste seg at hun ikke var alene , for da hun
gikk inn på et annet rom, dukket det en mann fram, som overtok geværet
og siktet på Klaus.
Forvandlingen var ikke til å tro. Det var med ett blitt 2 menn der .
Kjerringa var borte! Hun var i virkeligheten altså en mann. Det gikk opp
for Klaus da . Han skjønte at han måtte være et ledd i en plan.
Ufrivillig sådan. Men hva det innebar, hadde han bare vage fornemmelser
om. Han fryktet det verste....!
Karin Holm Myhre
Mannen stirret intenst på Klaus.
Gevermunningen skalv fremfor åsynet hans - Du ville hygge deg
du, din guttevalp, småhylte mannen med en stemme som svingte fra høy
fistel og lav bass i samme åndedrag. Klaus begynte å lure på om det var
en transseksuell som ville utnytte han. Påvirket som han var av
mediestøyen, om det ene og det andre avvikene som avisene blåste opp.
Det var da så mange raringer så gikk rundt i samfunnet. Han fikk ikke
tenkt ut tankerekken, før den andre mannen kommanderte Klaus inn i et
rom. Klaus skimtet så vidt noen penger, og noe hvit pulver som yppet seg
til overflaten. Angsten grep han - Jeg har havnet opp i et narkoreir,
mumlet Klaus. - Hold kjeft, din
snørrvalp mumlet mannen. Før Klaus hadde tenkt videre, langet mannen
ut et spark. Den andre mannen hadde åpnet døren, så Klaus for hodestups
inn på et lite mørkt rom. -Mobiltelefonen, tenkte Klaus. Han kjente
etter på innerlommen. Den var ikke der. Klaus begynte å kaldsvette. Nå
virket alt håp ute.
Rommet var mørkt, og tyst som i graven. Han hørte stemmer uten fra,
som mumlet, før de lukket døren. Vinduene var lukket, men det var et
lite som var på gløtt. Halvt i ørska så han et håp. Han sprang mot
vinduet,men det ble samtidig dratt igjen med et smell, og boltet igjen.
Han hørte det knitre i sneen, og lyden fra de to mennene forsvant litt
etter litt. Han kikket opp mot et lite hullignende vindu opp under
taket. Plutselig dalte noe
som lignet en dynamittgubbe ned fra hullet. Den landet på gulvet ved
siden av, lunten hvislet bortover. Den var jo ganske lang, så litt tid
hadde han jo til å be til høyere makter. Han lukket øynene for han følte
at hans siste time var kommet. Da med ett åpnet en døren, og en gjeng
kom skrikende inn: Surpriseeeee, hylte de i kor. Da så han at det han
trodde var en dynamittgubbe var en kinaputt lignende sak, med en vits
inn i: Den ene mannen som hadde truet Klaus ropte: Velkommen på hytta,
med håp om at du får en spennende påske.
Epilog:
Senere på kvelden fikk Klaus opplyst at utleieren hadde sett seg lei av
at folk kun leste påskekrim. Etter han sin mening burde folk få oppleve
det på kroppen og. Hva Klaus siden mente var en annen skål, men at han
fikk en opplevelse for livet det var grei skuring. Resten av påsken gikk
etter tradisjonen, der en gikk regelrett inn i den "stille uken".
Kurt Olav Helle
- SLUTT -
|
|
|
|
Besøk;
spaniasidene.com
shopsidene.com
|