Nanna og Pelle, et tvillingpar på 10 år,  hadde glemt spillpakken de bare måtte ha med. Hva var vel påsken uten alle de morsomme spillene? De løp inn i huset og hentet dem, og kom samtidig på at de hadde glemt å ta med kaninene. De hadde 2 kaniner, som het Trille og Truls.
Mor tok siste skiftet på Marius, som bare var 2 år, før turen. På vei ut av entréen, rasket hun med seg de siste bag'ene som stod igjen.

Da de endelig var kommet inn i den stappfulle bilen og begynt å kjøre, sa mor bekymret; "Husket jeg å låse? Jo, jeg gjorde vel det." 
"Husket vi å mate fuglene da?" sa Pelle bekymret. "Ja da, det gjorde jeg" sa far. "Nøkler til hytta da?" spurte mor, "husket du dem?" 
"Jada, jada, alt under kontroll" svarte far rolig.

Etter en halv time i bilen begynte ungene å mase om hvor langt det var igjen. Var det ikke typisk? Far svarte at det var langt igjen ennå, og at de burde ta frem et spill, telle biler eller finne på noe annet.

Tre timer senere, etter mye mas og kav i bilen, var de endelig fremme ved hytta. Nå var det ikke lenger solskinn og blå himmel. Det var tunge skyer som lavet ned med snø. Vinden var så kraftig at grener brakk på trærne. En skikkelig snøstorm var visst på vei. 

Omsider fikk de måkt seg frem til inngangsdøren som var gjemt av snø. Da de åpnet døren fikk de seg en skikkelig overraskelse: 

Fortsettelse fra Knut Westlund;

Midt på stuegulvet lå det som lignet på en dam av blod, mor gispet forskrekket. Nanna og Pelle ble redde og turde ikke gå inn i hytta før far hadde sjekket hvert rom. Hva hadde skjedd der inne, far beroliget alle med at det sikkert hadde naturlig forklaring, det kunne jo vært et skadet dyr eller lignende mente han. Hvordan hadde det så kommet seg inn lurte mor på? Det kunne han ikke si noe om, ingen vindu eller dører var ødelagt og alt sto på plass slik det hadde gjort når de hadde forlatt hytta i romjula da de var der sist. Vi får snakke med naboen som hadde hytte noen hundre meter unna. Far gikk ut i vedskjulet etter ved og i det han gikk tilbake syntes han å høre stønning bak seg- nå var det snart mørkt og vinden hadde tiltatt så det var vel den han hørte. Mor hadde vasket gulvet der flekken var men den gikk ikke helt vekk, hva i all verden hadde skjedd?? 

Fortsettelse fra Henriette Y.

Da far kom tilbake inn i hytta, hadde Nanna og Pelle ordnet seg på rommene sine. Kaninene Trille og Truls var på plass, men de var veldige urolige.  De hoppet frem og tilbake i buret og lagde noen hyl innimellom. Det var som om de merket at alt ikke var som det skulle. Mor holdt fremdeles på med et mislykket forsøk på å fjerne flekken på gulvet. Lillebror satt i stolen sin på gulvet ved siden av og bare så på mor. Far sa "jeg tror jeg går over til nabohytta med en gang. Så får vi høre om de har sett noe".

På nabohytta bodde familien Korsvold. De var et eldre ektepar som ofte hadde med barnebarna på hytta i påsken. Far banket på døren og herr Korsvold lukket opp. Fru Korsvold stod like innenfor døren sammen med 3 av barnebarna.  Alle kikket spent på far. "Å, er det deg, herr Torgersen?" sa Korsvold. "Vi trodde nesten det var lensmannen som kom. Vi har ringt etter ham for flere timer siden. For nå skal du høre noe merkelig som har skjedd i hytta vår.."

Fortsettelse fra Birger H.

Samtidig var det også skjedd merkelige ting på lensmannens kontor. Noen eller noe hadde kommet rasende inn døren. Lensmannen rakk ikke helt å se hva det var før han ble kneblet og fikk et bind for øynene. Han ble bundet fast i en stol. Han visste ikke hvor lenge han hadde sittet slik da hans assistent kom. Telefonen hadde ringt mange ganger, men han hadde selvsagt ikke fått  svart på denne. "Det var inderlig godt at du kom nå Hans", sa lensmannen. "Ja, jeg har prøvd å ringe deg mange ganger uten svar, så jeg skjønte noe måtte være galt" svarte Hans. "Men hva er det som har skjedd her?" 

De kikket seg rundt. Det så ikke ut til at det var noe borte sånn med en gang. Men det var noen merkelige flekker på gulvet. Det lignet på blod, men gikk ikke an å vaske vekk. Etter en liten stund oppdaget de at det var noen papirer som manglet på skrivebordet. "Jeg er sikker på at det lå en mappe her med mye papirer i" sa lensmannen. "Jeg må bare forsøke å huske hva alle papirene var. Og så håper jeg at alle som har ringt, forsøker å ringe om igjen." Som troll i ord, ringte telefonen. Det var herr Korsvold som ringte. "du må komme hit med en gang, sa han. Det er skjedd noe merkelig her". 

Fortsettelse fra Miriam M.;

-Det er kommet en blod flekk på gulvet vårt. Vi aner ikke hvordan, men det må ha skjedd i natt. Det samme har skjedd hos Torgersen, men det rare er at blodflekken ikke går vekk.
-Det var da rart, sa Lensmannen forskrekket. -Akkurat det samme har skjedd her hos meg, det kom noen inn og bindte meg, men jeg aner ikke hvem det var. Jeg tror de stjal noen dokumenter fra meg. Er noe borte fra deres hytter?
-Vel, sa herr Korsvold. -Det ble borte noen av konas smykker, til ganske høy verdi. Men hosTorgersen vet vi ikke om det er noe borte.

-Bli der så lar jeg Hans være her i mellomtiden hvis det kommer noen viktige telefoner.

-Kan jeg ta bilen din Hans? Så slipper jeg å kjøre den store tunge bilen min.
-Det er greit det, bare du ikke ødlegger den!!
Lensmannen tok bilen og kjørte oppover fjellet med den. Det var ikke så lett å se veien men han klarte å holde seg på den.
Endelig var han fremme.

-Hei, og god dag, sa herr Korsvold. -Dette er da den flekken vi snakket om, sa han og viste Lensmannen flekken.
-Ja det er akkurat samme flekk som vi har på kontoret, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med det.

SLUTT fra Kjetil H.;

Mobiltelefonen til Lensmannen ringte. Det var Hans. "Jeg tror det har vært noen i nøkkelskapet" sa han. På lensmannens konto var det et skap med nøkler til en del av hyttene i området. Dette fordi de skulle sjekke dem innimellom. "Det ser ikke ut itl å mangle noen nøkler, men det ser ut til at låsen har vært brutt opp" fortsatte Hans.

Alle ble veldig glade og lettet da de hørte at saken var oppklart. Og de hadde en skikkelig hyggelig ferie resten av påsken.