Besøk;
spaniasidene.com
shopsidene.com




  

Man skal også vie den samme oppmerksomheten ved servering av drikkevarer som øl, mineralvann, brennevin og aperitiffer som en gjør med vin. Er det riktige vare og riktig temperatur.

Riktig temperering er avgjørende for vin eller andre drikkevarer for at man skal få frem riktige smaksnyanser. Er det for kaldt vil smaken forsvinne og er det for varmt vil friskheten forsvinne.

Serverings temperaturen bør alltid ligge ca. 2 grader under anbefalt drikketemperatur. Grunnen er at temperaturen raskt stiger i glasset.

Smak og behag varierer og det er til syvende og sist du som bestemmer hvilken temperatur drikkevarene skal ha.

Her er noen anbefalte temperaturer, men ikke noen fasit.

• Rød bordeaux vin og annen vin med mye syre og tannin 17-19 graderC.
• Rød burgunder og viner som er lette og fruktige 15-16 grader C.
• Rhone vin 15-16 grader C.
• Hvitvin, edle og lagrede 10-12 grader C.
• Hvitvin, lette, unge og friske 8-10 grader C.
• Rosevin 8-12 grader C
• Champagne og musserende vin, avkjøles raskt i kjøler 5-6 grader C.
• Portvin 12-14 grader C.
• Madeira 12-14 grader C.
• Sherry 10-14 grader C.
• Mineralvann 6-8 grader C.
• Øl 8-10 grader C. Fatøl kan serveres noe kaldere.
• Konjakk 18-20 grader C. Serveres alltid i tulipan glass, slik at duft og smak kommer til sin rett.
• Likør serveres godt avkjølt.
• Akevitt og dram,her er det mye smak og behag. Brune (fatlagret) bør drikkes temperert mens blanke gjerne drikkes kalde.

Man må ikke være vin ekspert for å ha vin smaking hjemme med gode viner, men det vil lønne seg å lese litt på forhånd. Det behøver ikke å være de tyngste vin bøkene. Det finnes mange vin bøker for nybegynnere i bokhandelen. Husk at det viktigste er at en er i hyggelig lag hvor man har det koselig og sosialt. Men hvorfor ikke prøve å finne ut hva det er en liker med de forskjellige vinene og utvid variasjonen på både navn, distrikt, land og druetyper.

Da finner man fort ut hvilken vin som passer til den og den matretten og hvilken vin som en vil kose seg med på lørdagskvelden.

Smakssansene fungerer best på formiddagen men det er sjeldent det passer å begynne vinsmaking kl 10.00 om morgenen.

Men et råd er at jo tidligere dere begynner jo bedre er det.

Dufter virker forstyrrende, så røyking, parfyme og etterbarberingsvann er bannlyst.

Gjør gjerne notater under smakingen. Nummerer vinene og gi karakter etter utseende, bouquet, smak og ettersmak.

Anbefaler også at det ikke er for mange personer med under utprøvningen.

Regn 10 personer per flaske. Det blir ca. 7 cl. per. person. Det bør være et eget glass til vær vin, på den måten vil duft og smak kunne sammenlignes med de øvrige vinene. Man kan også gå tilbake og kontrollere inntrykket senere i seansen.

Ha gjerne vann eller mineralvann ved siden av som skyllevann for å rense munnen når en går over til neste vin. Brød bør også være som en del av tilbehøret.

Når man skal kjøpe vin til smaking, anbefales viner fra forskjellige områder for å finne ut hva som er typisk for disse områdene, hvilke karaktertrekk de ulike druetypene har, hvor lette eller tunge vinene er osv.

Andre ting:

• Vin fra samme distrikt i forskjellige år
• Vin fra samme år, men forskjellig distrikt
• Vin fra samme år og distrikt
• Vin fra samme produsent i forskjellige år

Det er også viktig at det ikke er for mange viner. 4 til 8 flasker er passe. Når det gjelder rekkefølgen er reglene det samme som vin til mat, tørr før søt, ung før gammel og enkel før stor.

Temperaturen på vinen er viktig. Hvis det er mange mennesker i et lite rom så stiger temperaturen raskt, så vinen bør være litt kaldere enn anbefalt.

Prøven kan være åpen, det vil si at alle opplysninger er tilgjengelig for deltagerne eller man kan ta en blind test der alle opplysninger holdes tilbake inntil seansen er over.

Er man nybegynner så anbefales åpen smaking til en er litt mer erfaren og deretter ta blindtest for å gjøre det mer spennende.

Selve smakingen bør ledes av den som har mest erfaring, slik at den er en form for ordstyrer.

Når det gjelder vinsmaking, så er det vanlig for profesjonelle smakseksperter å spytte ut vinen de smaker. Men dere behøver ikke å gjøre dette. Meningen med hjemme smaking er jo at dere skal kose dere og ha det sosialt.

Gjennom fargen kan man få vite en del om vinen. Hvis vinen er lys er den som oftest enkel og lett. En kan si at jo mørkere farge, jo kraftigere og innholdsrik er vinen. Er fargen rød mot blå, er vinen ung og bør kanskje modnes litt til. Er vinen rødbrun med lysere innslag i kantene er den trolig ferdig utviklet.

Hvite viner er lysere gjerne noe grønnaktig i fargen mens eldre er mørkere.

Søte viner er mer gyllen i fargen og eldre søte viner har mer farge.

Vinen skal være gnistrende klar. Uklarhet er et faresignal, og kan bety at vinen er ødelagt.

Men husk at på gamle viner kan vinen ha et grumsete preg, det er gjerne bunnfallet som gjør dette.

Da må vinen dekanteres før den drikkes. Noen viner kan inneholde krystaller som kommer av avleiringer ved temperaturskiftninger men dette har sjeldent innvirkning på vinen.

Når man har vinen i glasset og ruller den, vil en se at vinen henger i glasset, lange tynne striper av væske som renner mot bunnen. Det er glyserinen i vinen som gjør dette, mye glyserin er et tegn på at vinen har stor karakter og mye smak. Glyserin er et kvalitets stempel.

Ved hjelp av bouqueten kan man finne ut om vinen er i orden, om den har hatt en normal utvikling.

Er det korksmak i vinen vil man kunne lukte dette. Duften forteller gjerne hvor vinen kommer ifra og hvilke druetyper som er brukt. For å få best mulig inntrykk av bouqueten, bør man dreie glasset raskt dermed frigjøres duftene.

Det første som skjer når en smaker på vinen er at vi får et umiddelbart inntrykk, dette kaller vi for anslaget. Deretter får vi et mer helhetlig inntrykk, som om den er søt, tørr, syrlig, rikelig med tannin eller garvesyre, osv. Er det mye garvesyre merkes det ved at tennene blir tørre (vinen snerper). Balanse mellom syre og sødme er viktig, God balanse mellom de forskjellige bestanddeler gir høy karakter. Når det gjelder avslutningen, gir viner som smaken henger lenge igjen etter, høy poengsum. Det er ikke alltid like lett å finne ut hva vin smaker, dufter eller hvordan den ser ut. Så her er noen ledetråder på veien.

Uttrykk til bruk av vurdering av vin

Det meste av verdens vin produksjon er lette, friske og unge viner som ikke trenger lagring. De bør faktisk drikkes uten for lang lagringstid. Likevel er det fortsatt mange viner som kan utvikle seg under lagring og bli bedre og rundere i smaken.

Viner som selges uten årgangsbetegnelse og med navn som enten henspiller på distrikt eller geografisk egenart skal ikke lagres. Disse er laget for å konsumeres innen kort tid.

Når det gjelder hvitvin, så er det bare få viner som kan lagres. Tørre viner skal drikkes unge og friske, det er bare de store burgundere (Chablis, Mersault, Montrachet) som utvikler seg ved lagring. Selv disse trenger ikke mange år før de kan konsumeres.

Søtere viner kan lagres lenger, særlig dem som tilhører Spatlese eller Auslese-gruppen eller enda søtere.

De aller søteste vinene fra Sauternes og Tokaji kan tåle over ti års lagring eller mye lenger hvis årgangen er god.

Bare de aller beste årgangsvinene bør lagres.

Stadig færre har tilgang til kjellerlokale. Men det går utmerket å lagre vin i en leilighet. det viktigste er at temperaturen er stabil og at det ikke forekommer rystelser som forstyrrer innholdet. Lys må heller ikke slippe til, alle disse tingene er med på å bestemme vinens modning og utvikling.

Jo høyere temperatur jo fortere utvikler vinen seg, blir det for varmt modnes vinen for raskt og det er ikke heldig for vinen. Benytter man leilighet så bruk det svaleste rommet gjerne et kott eller soverommet. Så langt fra varmekilde som mulig.

Har man mulighet til å lagre i kjeller er dette den beste måten å lagre vin på, helst under jorden.

Er kjelleren under jorden holder temperaturen seg lavere enn normal romtemperatur, og helst også med litt fuktighet i luften. Den beste temperaturen er 10-12 grader.

All vin skal lagres liggende, dette gjøres fordi vinen kommer da i kontakt med korken og holder den fuktig.

Korken sveller og sørger for at luft ikke kommer inn i flasken. Står flasken oppreist blir det fort eddik når korken har tørket inn.

Har man mulighet til å ha vinen i hyller bør man bygge opp et hyllesystem som gjør det mulig å ta ut en flaske uten å forstyrre de andre. En kan også bruke vinkasser med flaskeskillere.

Er det mange flasker i vin samlingen så bør en lage seg et kartotek, der nye og utgåtte merker noteres.

Legg de eldste flaskene som må drikkes først, slik de er lett å komme til.

Sjekk at fuktigheten er altfor lav. Hvis rommet ikke er skjermet for lys, kan man bre et mørkt klede over flaskene. Skarpt lys skader vinen, og er spesielt uheldig for champagne.

Lagrer en vin i kjeller og temperaturen svinger etter årstidene, så husk at dette er langsomme og gradvise forandringer som ikke er så farlige.

Vin bør ikke lagres under 5 plussgrader, da vil vinen felle ut krystaller som gjør vinen uklar. heller bør den ikke bli varmere enn 20 plussgrader.

Vinen utvider seg og trekker seg sammen ved temperatursvingninger. Er flasken full. kan det av og til sive ut noen dråper gjennom korken. Dette betyr ikke at vinen er skadet men skjer det ofte kan vinen bli fylt med luft og ødelegge vinen.

Hvor lenge kan vinen lagres ?

Det er ikke noe fasit svar på dette, det avhenger av hvilken vin det er, hvilken temperatur den lagres under, og hvilken årgang det er.

Husk at vin skal drikkes med nytelse, så drikk den når den er på topp, ikke vent for lenge. Da får man bare en skuffelse som en gjerne ville ha unngått, spesielt hvis den var dyr.

Vær oppmerksom på at mindre flaskestørrelser modner raskere enn større. Vin på halvflaske bør drikkes før helflaske, mens magnumflaske holder lenger enn helflaske igjen.

Slottstappet vin holder seg oftest bedre enn hjemmetappet vin. Viner med mye garvesyre kan lagres lenger enn viner med lite. Vin fra enkelte disrikter inneholder mer garvesyre enn andre, fatlagrede viner får ekstra tilførsel av garvesyre fra treet og tåler ofte betydelig flaskelagring.

Viner fra Spania og Italia lagres fortsatt normalt flere år på fat, selv om trenden mot lettere og fruktigere viner også er i ferd med å slå igjennom der.

Utseende

Se av og til på flaskene. Man kan se mye bare ved å se på fargen, således er hvite viner som begynner å bli gyllen i fargen, i faresonen. Unntaket kan gjøres for søte viner.

Ung rødvin er mørk rød mot det blå. Når fargen blir brunlig kan det være et tegn på at vinen er ferdig utviklet.

Er fargen sterk brun og vinen begynner å lysne i fargen, da er bare å trekke opp men den kan da allerede være ødelagt.

Her har dere en liten veiledning på hva som egner seg til lagring.

Rødvin

• Hjemmetappet bordeaux
• Slottstappet bordeaux
• Fransktappet burgunder
• Årgangsviner fra Spania (Rioja, Penedes)
• Årgangsviner fra Italia ( Barolo, Barbaresco, Brunello, Tignanello, Chianti Classico)
• Årgangsviner fra Rhone (Hermitage, Cote Roti, Gigondas, Chateauneuf du Pape)
• Årgangsviner fra Australia (Seppelt, Glenloth)
• Årgangsviner fra USA (Cabernet og Zinfandel fra California)

Hvitvin

• Dyre årgangsviner fra Bourgogne
• Årgangsviner fra Sauternes
• Spatlese, Auslese og søtere typer.
• Tokaji Puttonos fra Ungarn
• Murfatlar fra Romania
• Vintage Port som trenger 15-20 år før den er ferdig utviklet
• Gode røde årgangsviner fra Bourgogne 5-10 år
• Gode røde årgangsviner fra Spania 3-5 år
• Gode røde årgangsviner fra Italia 2-10 år.
• Gode røde årgangsviner fra USA 5 år.
• Røde fra Australia 5 år.
• Gode hvite årgangsviner fra Bourgogne 3-10 år
• Gode hvite årgangsviner fra Tyskland 3-8 år
• Gode årgangsviner fra Sauternes 5-10 år