| I antikken var det vanlig å ligge til
bords, men i middelalderens Europa ble det regnet som usømmelig. Det var strengere tider,
nå skulle folk sitte og spise, og forløperen til bordet slik vi kjenner det i dag,
begynte å bli vanlig. Det første
bordet var en enkel treplate, som ble lagt over knærne. De mer
velstående la platen over trebukker. Treplaten kunne være liten og
beregnet på bare en person, eller lang med plass til flere. Når den ikke
var i bruk, hang den på veggen. Først under rennesansen ble det i Europa
vanlig med bord som stod fremme hele tiden. Disse bordene hadde også
faste ben. Under rennesansen stod kunst og kultur i høysetet, og idéen
om det vakre og det fullkomne påvirket møbelsnekkeren.
|
|
Under barokken, på 1600-tallet, bar
overklassens møbler preg av stor kunst. Materialene ble bedre, formen mer storslagen og
de kunstneriske detaljene mer elegante. På
1800-tallet holdt møbelhåndverket høy standard, og i årenes løp hadde det utviklet
seg normer med hensyn til bruken av bordet. Bordene fikk forskjellig oppsett og form, for
eksempel avhengig av selskapets art, men også ut fra ren praktiske hensyn. Mange av de
samme bordtypene benyttes fortsatt i restauranter og selskapslokaler.
|
