Julegaver
Mye av det som ble produsert av mat og drikke og nyttegjenstander i førjulstida, var gaver man delte med hverandre i høytidsdagene etter gjenytelsesprinsippet. Overalt var det vanlig skikk og bruk å gi til de trengende ved juletider. Vederlaget var lykke og velsignelse for en selv.
Også julegaver i mer vanlig forstand hørte med i det gamle selvbergingssystemet, og hadde
praktiske husholdningsoppgaver å ivareta. Tjenerne fikk ofte en del av lønna si i bruksting, mat og drikke på julekvelden. Det var hensiktsmessig med en utskifting av klær før
vinteren satte inn for alvor, og det var landsskikk at alle i huset skulle ha minst ett nytt plagg til jul.
Fra slutten av forrige århundre skjedde det en drastisk omlegging av disse gaveskikkene etter innflytelse fra byene, der pengehusholdningen stod sterkere og kjøpepresanger var vanlige.
I romersk keisertid var det nyttårsgaver man gav hverandre. Etter
hvert som kirken fikk overført gaveskikker til Jesu fødselsdag 25 desember, ble det også skapt en kristen julegavetradisjon. Nyttårsgaver gikk her i landet av bruk tidlig på 1800 tallet.
|
|
