Riksforsamlingen på Eidsvoll
Siden 1380 hadde Norge vært i union med Danmark (dansketida eller
«400-års natten»), men ved Kieltraktaten i januar 1814 avstod
danskekongen, Frederik 6.,blant annet Norge til svenskekongen.
Den danske øverstkommanderende i Norge, Christian Frederik, som var
blitt svært populær i landet på grunn av sitt vinnende vesen,
sammenkalte 112 representanter fra det sørlige Norge for å møte på
Eidsvoll til forhandlinger om en norsk grunnlov.
|
|
Hvem ble innkalt?
33 av utsendingene var valgt av hæren og marinen, 25 var fra byene
(kjøpstedene) og 54 fra landdistriktene i fylkene (amtene).
På grunn av den lange avstanden ble ingen representanter fra nord-Norge
innkalt.
Flertallet av representantene, selvstendighetspartiet, var ca 80
personer, mens unionspartiet talte omlag 30 personer. De mest
framtredende av disse var for selvstendighetspartiet C. Magnus Falsen, G
Sverderup, P. Motzfeldt og W.F.K. Christie.
Andre Eidsvollmenn var blant andre unionspartiets leder Wedel Jarlsberg,
S. Løvenskiold, Nicolai Wergeland og J. Aall
Samlingen fant sted i hovedbygningen på Eidsvoll Værk (nå museum) der
hovedforhandlingene startet 12. april 1814 og ble avsluttet 20. mai.
Da reiste Eidsvoll-mennene seg etter avslutningsmiddagen, tok hverandre
i hendene i en brorskapskjede og uttalte unisont de udødelige ordene:
«Enige og tro til Dovre faller».
Union med Sverige
Selve den nye grunnloven ble undertegnet 17. mai 1814. Samme dag ble
Christian Frederik valgt til ny, norsk konge. Han fikk bare være konge
noen få måneder, etter som han måtte overgi tronen til svenskekongen,
Karl Johan, allerede 10. oktober 1814.
Og Norge var nå i nesten 100 nye år i union med Sverige, fram til 1905.
Henrik Wegeland (1808 - 1845)
Henrik Wergelands navn er ubrytelig knyttet til feiringen av 17. mai. Da
han bare var 6 år gammel, var hans far Nicolai Wergeland, med på å lage
Grunnloven. Senere, da Henrik ble 9 år flyttet familien til Eidsvoll,
noe som gjorde at han i enda sterkere grad følte seg knyttet til de
viktige hendingene på dette stedet i 1814.
Det store engasjementet som Henrik la for dagen i forbindelse med å få i
stand en skikkelig markering av at Norge hadde fått sin egen Grunnlov,
kom virkelig for dagen i studenttiden hans. Da skrev han blant annet den
kjente barnenasjonalsangen «Vi ere en nasjon vi med». Senere er
Wergeland blitt tillagt æren for at 17. mai ble den nasjonaldagen den er
i dag.
Henrik holdt også den første offisielle talen for dagen på 17. mai 1833
i Oslo. Henrik Wergeland døde allerede i 1845, bare 37 år gammel av
lungebetennelse og tuberkulose. Den siste 17. mai han levde, stilte
folkemengden seg opp utenfor huset hans for å vise at de satte pris på
alt han hadde gjort for grunnlovsdagen.
|